Dette er en ressursside for deg som vil lære om LaTeX. For mange er LaTeX er en erstatning for Microsoft Word. Det er spesiellt bra for matematikk, vitenskapelige artikler og i det hele tatt tekst som skal se bra ut. Denne nettsiden ble hovedsaklig laget for, og utvikles løpende for bruk ved workshops på UiA i Grimstad arrangert av NITO-studentene. Mesteparten av innholdet består av et foredrag som ble holdt 3. oktober 2011. Foredraget ble spilt inn på video og benytter seg av eksempler som kan kopieres fra nettsiden og inn i en LaTeX editor mens man følger foredraget. Det er mulig å hoppe til et sted ut i foredraget ved å trykke på filmsymbolet . Etter foredraget er det til nå blitt arrangert tre workshops, 29. mars 2012, 11. februar 2013 og 17. september 2013. Det vil antakelig bli arrangert ca en workshop per semester. En workshop gjennomføres slik at studentene på forhånd ser foredraget, og så jobber/utforsker i eget tempo med oppgaver eller egne prosjekter og spør om hjelp underveis.
En fin øvelse er at studentene finner sine egne fag i lista under, og gå til Emnets Eksamensoppgaver/Eksamensbesvarelser (link på høyre side), og reproduser eksamener og/eller løsninger med LaTeX.
Emner ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiAFor installasjon på Mac, se http://guides.macrumors.com/Installing_LaTeX_on_a_Mac
\documentclass{article} \begin{document} Hei hei alle sammen! \end{document}\, documentclass, {}, article, environment, document, pdfTeX, kompilering, CTRL+SHIFT+P, whitespace, paragraf, kommentartegn %
Opsjoner i artikkelklassen (default): 10pt, 11pt, 12pt, a4paper, a5paper, b5paper, draft, executivepaper, final, fleqn, landscape, legalpaper, leqno, letterpaper, notitlepage, onecolumn, oneside, openbib, titlepage, twocolumn, twoside.
Vanlige opsjoner: 10pt,a4paper,oneside.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
\begin{document}
Hei hei alle sammen!
\end{document}
For kommandoer så betyr [] og {}: \kommando[opsjon1,opsjon2,...]{obligatorisk1}{obligatorisk2}{...}
Spesialtegn som må escapes med \ for å brukes i teksten: # $ & _ % { } For å skrive \ trenger man $\backslash$ Andre spesialtegn, bokstaver og aksenter: se menyen i WinEdt.
Tegnene i en .tex-fil er 1 byte hver. 1 byte er 8 bits som kan representere 2^8 = 256 forskjellige tegn. Dette er for få tegn for alle språk. Et tegnsett definerer hva de 256 verdiene skal bety. Bokstaven å i et tegnsett tilpasset norsk vil høre til verdien 11000011 = 195 som i andre tegnsett ofte er definert til å bety et annet symbol.
Valg av tegnsett tilpasset norsk.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske tegn
\begin{document}
Hei hei alle sammen! æøåÆØÅ
\end{document}
1 byte i fila beskriver et tall. Tallet representerer et symbol i følge regler definert i latin1. Symboler må representeres med fonttyper for å kunne vises. Reglene for denne bindingen defineres med fontenc. Standard fontenkoding ble definert av Knuth med OT1. En bedre enkoding heter T1. Du kan lese mer om det her.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\begin{document}
Hei hei alle sammen!
\end{document}
Standardfonten Knuth utviklet heter Computer Modern. En bedre videreutvikling heter Latin Modern, med bedre støtte for aksenter (og andre ting) og aktiveres slik:
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\begin{document}
Hei hei alle sammen!
\end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \begin{document} Fontstiler: {vanlig} {\bf bf=boldface} {\it it=italics} {\rm rm=roman} {\sc sc=caps} {\sf sf=sans serif} {\sl sl=slanted} {\tt tt=teletype} Fontstørrelser: {\tiny tiny}, {\scriptsize scriptsize}, {\footnotesize footnotesize}, {\small small}, {\normalsize normalsize}, {\large large}, {\Large Large}, {\LARGE LARGE}, {\huge huge}, {\Huge Huge}. \end{document}
Blokkjustert tekst, orddeling, norske overskrifter og typografiske konvensjoner.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\begin{document}
Hei hei alle sammen!
\end{document}
Referanser. BiBTeX. Større eksempel.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske tegn \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{apacite} % Referansehåndtering \author{Jostein Trondal} % Klargjør forfatter for maketitle \date{2011-10-03} % Klargjør dato for maketitle \title{LaTeX Seminar} % Klargjør tittle for maketitle \pagestyle{empty} % Fjerner sidetall \begin{document} % Her starter dokumentet \maketitle % Lager tittelside \thispagestyle{empty} % maketitle resetter sidestilen, så nå må sidestilen nullstilles på nytt for denne siden... \clearpage % Hopper til ny side \pagestyle{plain} % Sidetall fra og med denne siden \pagenumbering{roman} % Sider fra denne nummereres med romertall \tableofcontents % Lager innholdsfortegnelse \clearpage % Hopper til ny side \pagenumbering{arabic} % Sider fra denne nummereres med arabertall \section{Om \LaTeX} % Ny section \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). Teksten her er hentet fra Wikipedia. En innføring i \LaTeX\ gis i \cite{Daly2004}. \bibliographystyle{apacite} % Velger apacite referansestilen \bibliography{referanseliste} % Lager referanse der "referanseliste.bib" er fila som inneholder selve referansene. \end{document} % Her stopper dokumentet
Fila referanseliste.bib ser slik ut:
% This file was created with JabRef 2.7. % Encoding: Cp1252 @BOOK{Daly2004, title = {Guide to LaTeX}, publisher = {Addison Wesley}, year = {2004}, author = {Helmut Kopka and Patrick W. Daly}, owner = {UU}, timestamp = {2011.09.28} } @comment{jabref-meta: selector_review:} @comment{jabref-meta: selector_publisher:} @comment{jabref-meta: selector_author:} @comment{jabref-meta: selector_journal:} @comment{jabref-meta: selector_keywords:}
Anbefalt alternativ PDF-leser: Sumatra PDF. Gratis, rask, forover-søk fra dokument til pdf (med SHIFT+F8), bakoversøk fra pdf til dokument (dobbeltklikk).
For å aktivere i WinEdt 6 etter installasjon, må du inn i Options / Execution Modes ... og så velge PDF Viewer-fanen, aktivere SumatraPDF og huke av nederst i boksen som sier Use --synctex swith when --src is enabled.
Grafikk kan settes inn i dokumentet med pakken graphicx og kommandoen \includegraphics. Dette funker, men er lite fleksibelt. Et testbilde kan lastes ned her.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \begin{document} \includegraphics[width=4cm]{grid} \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). \end{document}
Større fleksibilitet kan man få med pakka picins og kommandoen \parpic[]{} der opsjonene l og r plasserer bildet hhv til venstre og høyre, mens man bruker \includegraphics som den obligatoriske parameteren.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \usepackage{picins} % Mer avansert grafikkhåndtering. Får teksten i avsnitt til å flyte rundt bilder. \begin{document} \parpic[r]{\includegraphics[width=4cm]{grid} } \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). \end{document}
Figurer med nummer og tittel. Environmentet figure og kommandoene \centering, \caption, \label og \ref er innebygde.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \begin{document} \begin{figure} \centering \includegraphics[width=4cm]{grid} \caption{Et bilde av noe rart} \label{rartbilde} \end{figure} \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). Se figur \ref{rartbilde}. \end{document}
Det er mulig å få tekst til å flyte rundt en figur med pakka \floatflt og environmentet floatingfigure.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \usepackage{floatflt} % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten \begin{document} \begin{floatingfigure}{.35\textwidth} \centering \includegraphics[width=4cm]{grid} \caption{Et bilde av noe rart} \label{rartbilde} \end{floatingfigure} \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). Se figur \ref{rartbilde}. \end{document}
Kommandoene \label og \pageref kan brukes over alt i dokumentet for å lage kryssreferanser. En mer avansert løsning tilbys av pakka varioref som aktiveres på norsk med \usepackage[norsk]{varioref}. En av de nyttige kommandoene heter \vref{}
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \usepackage{floatflt} % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten \usepackage[norsk]{varioref} % Avansert håndtering av kryssreferanser \begin{document} \begin{floatingfigure}{.35\textwidth} \centering \includegraphics[width=4cm]{grid} \caption{Et bilde av noe rart} \label{rartbilde} \end{floatingfigure} \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). \clearpage Se figur \ref{rartbilde}. Se figur \vref{rartbilde}. \end{document}
I tilfelle man ønsker at teksten skal følge formen på en figur (ikke bare en rett kant) så henviser jeg til shapepar-pakka.
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \usepackage{floatflt} % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten \usepackage[norsk]{varioref} % Avansert håndtering av kryssreferanser \usepackage[colorlinks,citecolor=blue,linkcolor=blue,urlcolor=blue]{hyperref} % Hyperlinker inni dokumentet og til URL'er \begin{document} \begin{floatingfigure}{.35\textwidth} \centering \includegraphics[width=4cm]{grid} \caption{Et bilde av noe rart} \label{rartbilde} \end{floatingfigure} \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). \clearpage Se figur \ref{rartbilde}. Se figur \vref{rartbilde}. Se linken \url{http://en.wikibooks.org/wiki/LaTeX/Hyperlinks}. \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \begin{document} \begin{itemize} \item Epler \item Pærer \item Druer \end{itemize} \begin{enumerate} \item Plukk eplene \item Spis pærene \item Tråkk druene \end{enumerate} \begin{description} \item[Frukt] Eple \item[Grønnsak] Gulrot \item[Nøtt] Cashew \end{description} \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \begin{document} \section*{Fotnoter og margnoter} Fotnoter\footnote{Dette er en fotnote.} kan være nyttige i noen tilfeller. Men vennligst begrens bruken. \marginpar{Dette er en margnote til høyre på oddetallssider i twoside} En pliktoppfyllende leser vil alltid lese fotnotene og det medfører ubehagelig hopping opp og ned i teksten, og vil bare bli irritert om fotnoten kun inneholder en irrelevant digresjon. \clearpage \section*{Fotnoter og margnoter} Hvis det du nevner i fotnoten er så forbasket viktig, \marginpar{Dette er en margnote til venstre på partallssider i twoside} bør du nevne det i selve teksten! Hvis ikke det er viktig nok så bare dropp det. Det eneste unntaket jeg kan komme på er konsekvent bruk av fotnoter til referanser. \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk
\begin{document}
\section*{Tabular-eksempel}
\begin{tabular}{lll}
\hline
Notasjon & Mengde & Type \\
\hline
$\left<a,b\right>$ & $\{x|a<x<b\}$ & Åpent, endelig \\
$\left[a,b\right]$ & $\{x|a\leq x\leq b\}$ & Lukket, endelig \\
$\left[a,b\right>$ & $\{x|a\leq x<b\}$ & Halvåpent, endelig \\
$\left<a,b\right]$ & $\{x|a<x\leq b\}$ & Halvåpent, endelig \\
$\left<a,\infty\right>$ & $\{x|x>a\}$ & Åpent, uendelig \\
$\left[a,\infty\right>$ & $\{x|x\geq a\}$ & Lukket, uendelig \\
$\left<-\infty,b\right>$ & $\{x|x<b\}$ & Åpent, uendelig \\
$\left<-\infty,b\right]$ & $\{x|x\leq b\}$ & Lukket, uendelig \\
$\left<-\infty,\infty\right>$ & $\mathbb{R}$ & Åpent, lukket, uendelig \\
\hline
\end{tabular}
\end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \usepackage[table]{xcolor} % Fleksibel støtte for farger. table-opsjonen er nødvendig for bakgrunnsfarge i tabeller. \begin{document} Vanlig. {\color{green} Grønn.} {\color{-green} Motsatt av grønn.} Vanlig. \begin{tabular}{|l|l|} \hline \cellcolor{red} Rød & \cellcolor{green} Grønn\\ \hline \cellcolor{blue} Blå & \cellcolor{yellow} Gul\\ \hline \end{tabular} \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \usepackage[compact]{titlesec} % fjerne ekstra vertikal strekk omkring section, subsection, subsubsection \titlespacing*{\section}{0pt}{10pt}{0pt} \titlespacing*{\subsection}{0pt}{8pt}{0pt} \titlespacing*{\subsubsection}{0pt}{6pt}{0pt} \setlength{\footskip}{0mm} % fjerne vertikal spacing mellom tekst og footer \setlength{\parskip}{0pt} % mellomrom mellom avsnitt \setlength{\abovedisplayskip}{.5\baselineskip} % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] \setlength{\belowdisplayskip}{.5\baselineskip} % mellomrom mellom noe og bunnen av \[ \] \setlength{\abovedisplayshortskip}{0mm} % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det over er kort \setlength{\belowdisplayshortskip}{0mm} % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det under er kort (?) \begin{document} \section*{Et mer kompakt dokument} Standard \LaTeX\ 2$\varepsilon$ har en god del såkalt \emph{glue} som gjør at overskrifter, avsnitt, figurer, tabeller og formler presses og/eller strekkes litt av typesettingsmotoren. Grunnen til det er ofte for å fylle ut en side slik at bolken med tekst på siden får lik høyde fra side til side. Av og til tar denne strekkingen helt overhånd og man får for mye vertikal luft. En måte å bøte på dette på er å nullstille limet vha kommandoer som i preamble til dette dokumentet. \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \begin{document} Funksjonen $f(x)=x^2$ er fin. Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla. $$f(x)=x^2$$ Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla. \end{document}
$ starter og stopper math mode. \[ og \], evt $$ starter og stopper displaymode. Vanlige symboler som kan skrives inn direkte: + - = < > / : ! ' | [ ] ( ) mens { og } må escapes med \
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk
\begin{document}
$g(x)=2^{4x}$ og $a_n = 2n$
\end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \[u(x)=\frac{2}{x}\] \[u(x)=(\frac{2}{x})\] \[u(x)=\left(\frac{2}{x}\right)\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \[v(x)=\sqrt{x}\] \[w(x)=\sqrt[3]{x}\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \newcommand{\dx}{\textrm{d}x} % Definerer snarvei til dx \begin{document} \[\sum_{k=1}^{100} 1/x\] \[\int_0^4 2x dx\] \[\int_0^4 2x\textrm{d}x\] \[\int_0^4 2x\dx\] \[\int_0^4 2x\,\dx\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \newcommand{\dx}{\textrm{d}x} % Definerer snarvei til dx \begin{document} \[a_1,a_2,a_3,\ldots,a_n\] \[a_1+a_2+a_3+\cdots+a_n\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk
\newcommand{\dx}{\textrm{d}x} % Definerer snarvei til dx
\begin{document}
\[\Gamma\Delta\Theta\Lambda\Xi\Pi\alpha\beta\gamma\delta\epsilon\varepsilon\zeta\eta\theta\vartheta\iota\kappa\lambda\mu\nu\omega\psi\chi\varphi\phi\upsilon\tau\varsigma\sigma\varrho\rho\varpi\pi\xi\Omega\Psi\Phi\Upsilon\Sigma\]
\end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \[f(t) = 4t^3\qquad der t\in\mathbb{R}\] \[f(t) = 4t^3\qquad\textrm{der}\ t\in\mathbb{R}\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \[strekning = gjennomsnittsfart\cdot tid\] \[\mathit{strekning} = \mathit{gjennomsnittsfart}\cdot\mathit{tid}\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \newcommand{\e}{\textrm{e}} % Oppreist e ifølge anbefaling \newcommand{\im}{\textrm{i}} % Oppreist i ifølge anbefaling \begin{document} \[A=\left[ \begin{array}{ccc} 3 & -2 & 0 \\ 6 & 5 & \im \\ 7 & \pi & \e \\ \end{array} \right] \] \[|A|=\left| \begin{array}{ccc} 3 & -2 & 0 \\ 6 & 5 & \im \\ 7 & \pi & \e \\ \end{array} \right| \] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy} % Støtte for mer matematikk \newcommand{\vi}{\vec{\imath}} % Snarvei til i-vektor \newcommand{\vj}{\vec{\jmath}} % Snarvei til j-vektor \newcommand{\vk}{\vec{k}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\bi}{\boldsymbol{i}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\bj}{\boldsymbol{j}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\bk}{\boldsymbol{k}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\vek}[1]{\boldsymbol{#1}} % Snarvei til vilkårlig vektor \begin{document} \[2\vec{i}+3\vec{j}-4\vec{k}\] \[2\vec{\imath}+3\vec{\jmath}-4\vec{k}\] \[2\vi+3\vj-4\vk\] \[2\bi+3\bj-4\bk\] \[2\vek{a}+3\vek{b}-4\vek{c}\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk \DeclareMathOperator{\cmp}{cmp} \DeclareMathOperator*{\bop}{bop} \begin{document} \[\cos(x)+\cos^2(y)\] \[\cmp(x)+\cmp^2(y)\] \[\bop_{k=2}(x)+\bop_{k=3}(y)\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \[\cos^{-1}x=\left\{ \begin{array}{l} v_0 + 2k\pi \\ 2\pi-v_0 + 2k\pi \end{array}\right. \quad k\in\mathbb{Z} \] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \[\overline{a+b}\] \[a^\textrm{n}=\overbrace{a\cdot a\cdot a\cdots a}^{\textrm{n faktorer av $a$}}\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
\begin{document}
\[\binom{n+1}{k} = \binom{n}{k} + \binom{n}{k-1}\]
\end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk \usepackage[pdftex]{graphicx} \usepackage{epsdice} \begin{document} \[p(\epsdice{3})=\frac16\] \[p(\epsdice{3},\epsdice{3},\epsdice{3})=\left(\frac16\right)^3\] \end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk \begin{document} \begin{align} f(x) &= 3x^2\\ g(x) &= -4x^3 \end{align} \begin{align*} 2x_1-x_2 &= 8 & 4x_1-2x_2 &= 5\\ x_1-4x_2 &= -7 & -2x_1+3x_2 &= 1 \end{align*} \end{document}
\newcommand{\vi}{\vec{\imath}} % Snarvei til i-vektor \newcommand{\vj}{\vec{\jmath}} % Snarvei til j-vektor \newcommand{\vk}{\vec{k}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\bi}{\boldsymbol{i}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\bj}{\boldsymbol{j}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\bk}{\boldsymbol{k}} % Snarvei til k-vektor \newcommand{\vek}[1]{\boldsymbol{#1}} % Snarvei til vilkårlig vektorog plassér den i samme mappe som .tex-fila. Da skal dette funke:
\documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy} % Støtte for mer matematikk
\usepackage{vektorregning} % Inkludering av egendefinert pakke
\begin{document}
\[2\vec{i}+3\vec{j}-4\vec{k}\]
\[2\vec{\imath}+3\vec{\jmath}-4\vec{k}\]
\[2\vi+3\vj-4\vk\]
\[2\bi+3\bj-4\bk\]
\[2\vek{a}+3\vek{b}-4\vek{c}\]
\end{document}
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{graphicx} % Grafikkhåndtering \usepackage{floatflt} % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten \usepackage[metapost]{mfpic} % Manuell (inline) opptegning av f.eks. grafer \begin{document} \begin{floatingfigure}{.35\textwidth} \opengraphsfile{sinusfigur} \setlength{\mfpicunit}{0.4cm} \begin{mfpic}{-5.2}{5.6}{-1.3}{1.7} \fillcolor[gray]{0.875} \gfill\rect{(-1.5708,-1),(1.5708,1)} \headshape{1}{2}{true}\axes \penwd{0.5pt} \dotted\function{-5.2,-4.7124,.01}{sin x} \dotted\function{4.7124,5.2,.01}{sin x} \function{-4.7124,-1.5708,.01}{sin x} \function{1.5708,4.7124,.01}{sin x} \penwd{1pt} \function{-1.5708,1.5708,.01}{sin x} \penwd{0.5pt} \drawcolor{black}\pointcolor{black} \point{(-1.5708,-1)} \point{(1.5708,1)} \tlabeljustify{cc} \tlabel(0,2.2){$\sin \theta$} \tlabel(6.0,0){$\theta$} \ymarks{-1,1} \xmarks{-4.7124,-3.1416,-1.5708,1.5708,3.1416,4.7124,} \tlpointsep{3pt} \axislabels y{{$\scriptstyle1$}1,{$\scriptstyle-1$}-1} \axislabels x{ {$\scriptstyle-\frac{3\pi}{2}$}-4.7124, {$\scriptstyle-\pi$}-3.1416, {$\scriptstyle-\frac{\pi}{2}$}-1.5708, {$\scriptstyle\frac{\pi}{2}$}1.5708, {$\scriptstyle\pi$}3.1416, {$\scriptstyle\frac{3\pi}{2}$}4.7124} \end{mfpic} \closegraphsfile \caption{Sinusfunksjonen} \end{floatingfigure} \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet. For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...). \end{document}
DICTIONARY="*" FILE="*" ENABLED=1 MODE_FILTER="" LOAD_ON_START=1 SAVE_ON_EXIT=1 ADD_NEW_WORDS=0 USE_FOR_COMPLETION=1 ALLOW_COMPOUNDED_WORDS=1
\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article} \usepackage[latin1]{inputenc} % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn \usepackage[T1]{fontenc} % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og > \usepackage{lmodern} % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern \usepackage[norsk]{babel} % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold" \usepackage{amsmath,amssymb} % Støtte for mer matematikk \usepackage{tikz} % Kompileres med pdflatex og parameteren --shell-escape \begin{document} \begin{tikzpicture}[domain=0:4] \draw[very thin,color=gray] (-0.1,-1.1) grid (3.9,3.9); \draw[->] (-0.2,0) -- (4.2,0) node[right] {$x$}; \draw[->] (0,-1.2) -- (0,4.2) node[above] {$f(x)$}; \draw[color=red] plot[id=x] function{x} node[right] {$f(x) =x$}; \draw[color=blue] plot[id=sin] function{cos(x)} node[right] {$f(x) = \sin x$}; \draw[color=orange] plot[id=exp] function{0.05*exp(x)} node[right] {$f(x) = \frac{1}{20} \mathrm -e^x$}; \end{tikzpicture} \end{document}Eksempelet er hentet fra http://www.texample.net/tikz/examples/tag/gnuplot/ (og modifisert litt).
\usepackage[compact]{titlesec} % fjerne ekstra vertikal strekk omkring section, subsection, subsubsection \titlespacing{\section}{0pt}{5pt}{-2pt} \titlespacing{\subsection}{0pt}{*0}{*0} \titlespacing{\subsubsection}{0pt}{*0}{*0} \setlength{\footskip}{0mm} % fjerne vertikal spacing mellom tekst og footer \pagestyle{mystyle} \setlength{\parindent}{0mm} % setter vanlig innrykk i starten av avsnitt \setlength{\parskip}{.6\baselineskip} % mellomrom mellom avsnitt \setlength{\abovedisplayskip}{.5\baselineskip} % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] \setlength{\belowdisplayskip}{.5\baselineskip} % mellomrom mellom noe og bunnen av \[ \] \setlength{\abovedisplayshortskip}{0mm} % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det over er kort \setlength{\belowdisplayshortskip}{0mm} % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det under er kort (?)