Innføring i typesetting med LaTeX

Dette er en ressursside for deg som vil lære om LaTeX. For mange er LaTeX er en erstatning for Microsoft Word. Det er spesiellt bra for matematikk, vitenskapelige artikler og i det hele tatt tekst som skal se bra ut. Denne nettsiden ble hovedsaklig laget for, og utvikles løpende for bruk ved workshops på UiA i Grimstad arrangert av NITO-studentene. Mesteparten av innholdet består av et foredrag som ble holdt 3. oktober 2011. Foredraget ble spilt inn på video og benytter seg av eksempler som kan kopieres fra nettsiden og inn i en LaTeX editor mens man følger foredraget. Det er mulig å hoppe til et sted ut i foredraget ved å trykke på filmsymbolet Link til et sted i foredraget. Etter foredraget er det til nå blitt arrangert tre workshops, 29. mars 2012, 11. februar 2013 og 17. september 2013. Det vil antakelig bli arrangert ca en workshop per semester. En workshop gjennomføres slik at studentene på forhånd ser foredraget, og så jobber/utforsker i eget tempo med oppgaver eller egne prosjekter og spør om hjelp underveis.

En fin øvelse er at studentene finner sine egne fag i lista under, og gå til Emnets Eksamensoppgaver/Eksamensbesvarelser (link på høyre side), og reproduser eksamener og/eller løsninger med LaTeX.

Emner ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA

Gjør dette for å komme i gang med LaTeX:

a) Hent siste stabile versjon av:

  1. MiKTeX (miktex.org) (Her anbefaler jeg at du laster ned Basic MiKTeX Installer)
  2. SumatraPDF (blog.kowalczyk.info/software/sumatrapdf/download-free-pdf-viewer.html) (IKKE trykk på den store grønne Download Now-reklamen)
  3. WinEdt (www.winedt.com)
  4. JabRef (jabref.sourceforge.net)

b) Installér programmene i samme rekkefølge.

For installasjon på Mac, se http://guides.macrumors.com/Installing_LaTeX_on_a_Mac

c) Se foredraget om LaTeX som ble holdt 3.okt.2011. Start her: Link til dette punktet i videoen. Alle eksemplene i foredraget ligger på denne nettsiden.


Gjør dette for å bli flinkere i LaTeX og/eller typografisk design hvis du kan en del fra før:


Struktur på foredraget fra 3.okt.2011:


Foredrag Del 1.

Introduksjon, generell bruk av LaTeX, syntaks, dokumentstruktur, tegnsett, fonter, innholdsfortegnelse og referanser.

  1. Link til dette punktet i videoen Donald Knuth, The Art Of Computer Programming, METAFONT, TeX -> LaTeX 2e, oppmerkingsspråk a la HTML,XML,osv. TeX -> XeTeX (unicode og moderne skrifttypeteknologi og mikrotypografi), Lua -> LuaTeX -> ConTeXt (mer standardisert og forutsigbart, bra på automatisering, konvertering til XML, bedre tilgang på typografiske designelementer). LaTeX-distribusjoner: MiKTeX og TeX Live. LaTeX -> MultiMarkdown (Fletcher Penney).
  2. Link til dette punktet i videoen LaTeX vs Word: Ulemper med LaTeX: Bratt læringskurve, ikke WYSIWYG, uforutsigbart, komplisert, dunke-hodet-mot-veggen-effekt. Fordeler med LaTeX: Matematikk, typografi, referanser, gratis, plugin-system (packages), ikke WYSIWYG. Når man er nogenlunde fortrolig med LaTeX og av forskjellige årsaker er nødt til å lage dokumenter med Word, vil man ganske fort oppleve en ny dunke-hodet-mot-veggen-effekt når man ser hvor underlegent Word egentlig er på mange områder. Men husk at man med noen knep kan få ganske gode resultater med Word også.
  3. Link til dette punktet i videoen WinEdt, Ghostscript, GSView, JabRef. Alternativer til WinEdt: LyX (gratis), BaKoMa (Basil Malyshev. 50-100 euro. "BaKoMa TeX is True WYSIWYG LaTeX System")
  4. Link til dette punktet i videoen Hjelpesystemet i WinEdt. LaTeX 2e Keyword Search (Ctrl+F1). LaTeX Doc... (Shift+Ctrl+F1) for informasjon om pakker. LaTeX Help e-Book. MiKTeX. doc-mappa.
  5. Link til dette punktet i videoen Anbefalte bøker: Guide to LaTeX og The LaTeX Companion.
  6. Link til dette punktet i videoen Et lite LaTeX-eksempel:
    \documentclass{article}
    \begin{document}
    Hei hei alle sammen!
    \end{document}
    
    \, documentclass, {}, article, environment, document, pdfTeX, kompilering, CTRL+SHIFT+P, whitespace, paragraf, kommentartegn %
  7. Link til dette punktet i videoen Opsjoner i artikkelklassen (default): 10pt, 11pt, 12pt, a4paper, a5paper, b5paper, draft, executivepaper, final, fleqn, landscape, legalpaper, leqno, letterpaper, notitlepage, onecolumn, oneside, openbib, titlepage, twocolumn, twoside.

    Vanlige opsjoner: 10pt,a4paper,oneside.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \begin{document}
    Hei hei alle sammen!
    \end{document}
    
    For kommandoer så betyr [] og {}: \kommando[opsjon1,opsjon2,...]{obligatorisk1}{obligatorisk2}{...}
  8. Link til dette punktet i videoen Spesialtegn som må escapes med \ for å brukes i teksten: # $ & _ % { } For å skrive \ trenger man $\backslash$ Andre spesialtegn, bokstaver og aksenter: se menyen i WinEdt.

  9. Link til dette punktet i videoen Tegnene i en .tex-fil er 1 byte hver. 1 byte er 8 bits som kan representere 2^8 = 256 forskjellige tegn. Dette er for få tegn for alle språk. Et tegnsett definerer hva de 256 verdiene skal bety. Bokstaven å i et tegnsett tilpasset norsk vil høre til verdien 11000011 = 195 som i andre tegnsett ofte er definert til å bety et annet symbol.

  10. Link til dette punktet i videoen Valg av tegnsett tilpasset norsk.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske tegn
    \begin{document}
    Hei hei alle sammen! æøåÆØÅ
    \end{document}
    
  11. Link til dette punktet i videoen 1 byte i fila beskriver et tall. Tallet representerer et symbol i følge regler definert i latin1. Symboler må representeres med fonttyper for å kunne vises. Reglene for denne bindingen defineres med fontenc. Standard fontenkoding ble definert av Knuth med OT1. En bedre enkoding heter T1. Du kan lese mer om det her.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \begin{document}
    Hei hei alle sammen!
    \end{document}
    
  12. Link til dette punktet i videoen Standardfonten Knuth utviklet heter Computer Modern. En bedre videreutvikling heter Latin Modern, med bedre støtte for aksenter (og andre ting) og aktiveres slik:

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \begin{document}
    Hei hei alle sammen!
    \end{document}
    
  13. Link til dette punktet i videoen Hvis du har behov for en annen font så har Dansk TeX Brugergruppe laget en flott katalog som ligger her.
  14. Link til dette punktet i videoen Preamble = instruksjoner før \begin{document}. \usepackage[]{}
  15. Link til dette punktet i videoen Fontstiler \bf, \it, \rm, \sc, \sf, \sl, \tt. Fontstørrelser: \tiny, \scriptsize, \footnotesize, \small, \normalsize, \large, \Large, \LARGE, \huge, \Huge.
    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \begin{document}
    Fontstiler: {vanlig} {\bf  bf=boldface} {\it it=italics} {\rm rm=roman} {\sc sc=caps} {\sf sf=sans serif} {\sl sl=slanted} {\tt tt=teletype}
    Fontstørrelser: {\tiny tiny}, {\scriptsize scriptsize}, {\footnotesize footnotesize}, {\small small}, {\normalsize normalsize}, {\large large}, {\Large Large}, {\LARGE LARGE}, {\huge huge}, {\Huge Huge}.
    \end{document}
    
  16. Link til dette punktet i videoen Blokkjustert tekst, orddeling, norske overskrifter og typografiske konvensjoner.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \begin{document}
    Hei hei alle sammen!
    \end{document}
    
  17. Link til dette punktet i videoen Dokumentstruktur
  18. Link til dette punktet i videoen Referanser. BiBTeX. Større eksempel.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske tegn
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{apacite}            % Referansehåndtering
    
    \author{Jostein Trondal}   % Klargjør forfatter for maketitle
    \date{2011-10-03}          % Klargjør dato for maketitle
    \title{LaTeX Seminar}      % Klargjør tittle for maketitle
    \pagestyle{empty}          % Fjerner sidetall
    
    \begin{document}         % Her starter dokumentet
    
    \maketitle               % Lager tittelside
    \thispagestyle{empty}    % maketitle resetter sidestilen, så nå må sidestilen nullstilles på nytt for denne siden...
    \clearpage               % Hopper til ny side
    \pagestyle{plain}        % Sidetall fra og med denne siden
    \pagenumbering{roman}    % Sider fra denne nummereres med romertall
    \tableofcontents         % Lager innholdsfortegnelse
    \clearpage               % Hopper til ny side
    \pagenumbering{arabic}   % Sider fra denne nummereres med arabertall
    
    \section{Om \LaTeX}      % Ny section
    
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    
    Teksten her er hentet fra Wikipedia. En innføring i \LaTeX\ gis i \cite{Daly2004}.
    
    \bibliographystyle{apacite}     % Velger apacite referansestilen
    \bibliography{referanseliste}   % Lager referanse der "referanseliste.bib" er fila som inneholder selve referansene.
    
    \end{document}     % Her stopper dokumentet
    

    Fila referanseliste.bib ser slik ut:

    % This file was created with JabRef 2.7.
    % Encoding: Cp1252
    
    @BOOK{Daly2004,
      title = {Guide to LaTeX},
      publisher = {Addison Wesley},
      year = {2004},
      author = {Helmut Kopka and Patrick W. Daly},
      owner = {UU},
      timestamp = {2011.09.28}
    }
    
    @comment{jabref-meta: selector_review:}
    
    @comment{jabref-meta: selector_publisher:}
    
    @comment{jabref-meta: selector_author:}
    
    @comment{jabref-meta: selector_journal:}
    
    @comment{jabref-meta: selector_keywords:}
    
  19. Link til dette punktet i videoen Anbefalt alternativ PDF-leser: Sumatra PDF. Gratis, rask, forover-søk fra dokument til pdf (med SHIFT+F8), bakoversøk fra pdf til dokument (dobbeltklikk).

    For å aktivere i WinEdt 6 etter installasjon, må du inn i Options / Execution Modes ... og så velge PDF Viewer-fanen, aktivere SumatraPDF og huke av nederst i boksen som sier Use --synctex swith when --src is enabled.


Foredrag del 2.

Grafikk, figurer, kryssreferanser, finjustering av tekst, margjustering, flere kolonner, tosidige dokumenter, sidetall og løpende over/underskrifter, lister, fotnoter, margnoter, tabeller og farger.

  1. Link til dette punktet i videoen Grafikk kan settes inn i dokumentet med pakken graphicx og kommandoen \includegraphics. Dette funker, men er lite fleksibelt. Et testbilde kan lastes ned her.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}           % Grafikkhåndtering
    \begin{document}
    \includegraphics[width=4cm]{grid}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    \end{document}
    
  2. Link til dette punktet i videoen Større fleksibilitet kan man få med pakka picins og kommandoen \parpic[]{} der opsjonene l og r plasserer bildet hhv til venstre og høyre, mens man bruker \includegraphics som den obligatoriske parameteren.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}           % Grafikkhåndtering
    \usepackage{picins}             % Mer avansert grafikkhåndtering. Får teksten i avsnitt til å flyte rundt bilder.
    \begin{document}
    \parpic[r]{\includegraphics[width=4cm]{grid}	}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    \end{document}
    
  3. Link til dette punktet i videoen Figurer med nummer og tittel. Environmentet figure og kommandoene \centering, \caption, \label og \ref er innebygde.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}           % Grafikkhåndtering
    \begin{document}
    \begin{figure}
    \centering
    \includegraphics[width=4cm]{grid}
    \caption{Et bilde av noe rart}
    \label{rartbilde}
    \end{figure}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    
    Se figur \ref{rartbilde}.
    \end{document}
    
  4. Link til dette punktet i videoen Det er mulig å få tekst til å flyte rundt en figur med pakka \floatflt og environmentet floatingfigure.

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}           % Grafikkhåndtering
    \usepackage{floatflt}           % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten
    \begin{document}
    \begin{floatingfigure}{.35\textwidth}
    \centering
    \includegraphics[width=4cm]{grid}
    \caption{Et bilde av noe rart}
    \label{rartbilde}
    \end{floatingfigure}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    
    Se figur \ref{rartbilde}.
    \end{document}
    
  5. Link til dette punktet i videoen Kommandoene \label og \pageref kan brukes over alt i dokumentet for å lage kryssreferanser. En mer avansert løsning tilbys av pakka varioref som aktiveres på norsk med \usepackage[norsk]{varioref}. En av de nyttige kommandoene heter \vref{}

    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}           % Grafikkhåndtering
    \usepackage{floatflt}           % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten
    \usepackage[norsk]{varioref}    % Avansert håndtering av kryssreferanser
    \begin{document}
    \begin{floatingfigure}{.35\textwidth}
    \centering
    \includegraphics[width=4cm]{grid}
    \caption{Et bilde av noe rart}
    \label{rartbilde}
    \end{floatingfigure}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    
    \clearpage
    
    Se figur \ref{rartbilde}. Se figur \vref{rartbilde}.
    \end{document}
    
  6. Link til dette punktet i videoen I tilfelle man ønsker at teksten skal følge formen på en figur (ikke bare en rett kant) så henviser jeg til shapepar-pakka.

  7. Link til dette punktet i videoen Hyperlinker med hyperref
    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}           % Grafikkhåndtering
    \usepackage{floatflt}           % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten
    \usepackage[norsk]{varioref}    % Avansert håndtering av kryssreferanser
    \usepackage[colorlinks,citecolor=blue,linkcolor=blue,urlcolor=blue]{hyperref}    % Hyperlinker inni dokumentet og til URL'er
    \begin{document}
    \begin{floatingfigure}{.35\textwidth}
    \centering
    \includegraphics[width=4cm]{grid}
    \caption{Et bilde av noe rart}
    \label{rartbilde}
    \end{floatingfigure}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    
    \clearpage
    
    Se figur \ref{rartbilde}. Se figur \vref{rartbilde}.
    
    Se linken \url{http://en.wikibooks.org/wiki/LaTeX/Hyperlinks}.
    \end{document}
    
  8. Link til dette punktet i videoen Finjustering av tekst.
  9. Link til dette punktet i videoen Margjustering. \usepackage[left=2cm,right=2cm,top=2cm,bottom=2cm]{geometry}.
  10. Link til dette punktet i videoen Multiple kolonner \usepackage{multicol}. Environment: \begin{multicols}{2}. Sjerneversjonen vil ikke balansere kolonnene på siste side. Bruk \setlength{\columnsep}{5mm} for å endre bredden mellom kolonnene.
  11. Link til dette punktet i videoen Tosidige dokumenter gjøres ved å skrive twoside-parameteren i opsjonene til article-klassen. Dette vil ikke automatisk føre til tosidig utskrift på printeren! Men vil tilrettelegge for en del designmessige finesser som tar hensyn til om siden står til høyre eller til venstre (bokform).
  12. Link til dette punktet i videoen Sidetall i (riktig) hjørne, side x av y, løpende kapittel/underkapittel på toppen av arket, osv. støttes av pakka fancyhdr. Se her for mer info.
  13. Link til dette punktet i videoen Lister. Disse kan også brukes inni hverandre, dvs en liste kan være et item i en ytre liste.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \begin{document}
    \begin{itemize}
      \item Epler
      \item Pærer
      \item Druer
    \end{itemize}
    \begin{enumerate}
      \item Plukk eplene
      \item Spis pærene
      \item Tråkk druene
    \end{enumerate}
    \begin{description}
      \item[Frukt] Eple
      \item[Grønnsak] Gulrot
      \item[Nøtt] Cashew
    \end{description}
    \end{document}
    
  14. Link til dette punktet i videoen Fotnoter og margnoter.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \begin{document}
    \section*{Fotnoter og margnoter}
    Fotnoter\footnote{Dette er en fotnote.} kan være nyttige i noen tilfeller. Men vennligst begrens bruken. \marginpar{Dette er en margnote til høyre på oddetallssider i twoside} En pliktoppfyllende leser vil alltid lese fotnotene og det medfører ubehagelig hopping opp og ned i teksten, og vil bare bli irritert om fotnoten kun inneholder en irrelevant digresjon.
    \clearpage
    \section*{Fotnoter og margnoter}
    Hvis det du nevner i fotnoten er så forbasket viktig, \marginpar{Dette er en margnote til venstre på partallssider i twoside} bør du nevne det i selve teksten! Hvis ikke det er viktig nok så bare dropp det. Det eneste unntaket jeg kan komme på er konsekvent bruk av fotnoter til referanser.
    \end{document}
    
  15. Link til dette punktet i videoen Tabeller med tabular. Litt matematikk. Det er vanlig å plassere tabeller inni en table-environment som fungerer på samme måte som en figure-environment (begge er floats).
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \section*{Tabular-eksempel}
    \begin{tabular}{lll}
      \hline
      Notasjon                      & Mengde                & Type                    \\
      \hline
      $\left<a,b\right>$            & $\{x|a<x<b\}$         & Åpent, endelig          \\
      $\left[a,b\right]$            & $\{x|a\leq x\leq b\}$ & Lukket, endelig         \\
      $\left[a,b\right>$            & $\{x|a\leq x<b\}$     & Halvåpent, endelig      \\
      $\left<a,b\right]$            & $\{x|a<x\leq b\}$     & Halvåpent, endelig      \\
      $\left<a,\infty\right>$       & $\{x|x>a\}$           & Åpent, uendelig         \\
      $\left[a,\infty\right>$       & $\{x|x\geq a\}$       & Lukket, uendelig        \\
      $\left<-\infty,b\right>$      & $\{x|x<b\}$           & Åpent, uendelig         \\
      $\left<-\infty,b\right]$      & $\{x|x\leq b\}$       & Lukket, uendelig        \\
      $\left<-\infty,\infty\right>$ & $\mathbb{R}$          & Åpent, lukket, uendelig \\
      \hline
    \end{tabular}
    \end{document}
    
  16. Link til dette punktet i videoen Farger. xcolor-pakka er utrolig fleksibel og har støtte for ikke mindre enn 12 fargemodeller: rgb, cmy, cmyk, hsb, Hsb, tHsb, gray, RGB, HTML, HSB, Gray, wave. Anbefaler å lese dokumentasjonen for denne pakka.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \usepackage[table]{xcolor}      % Fleksibel støtte for farger. table-opsjonen er nødvendig for bakgrunnsfarge i tabeller.
    \begin{document}
    Vanlig. {\color{green} Grønn.} {\color{-green} Motsatt av grønn.} Vanlig.
    
    \begin{tabular}{|l|l|}
      \hline
      \cellcolor{red} Rød & \cellcolor{green} Grønn\\
      \hline
      \cellcolor{blue} Blå & \cellcolor{yellow} Gul\\
      \hline
    \end{tabular}
    \end{document}
    
  17. Link til dette punktet i videoen Bekjempelse av for mye vertikal strekk.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    
    \usepackage[compact]{titlesec}  % fjerne ekstra vertikal strekk omkring section, subsection, subsubsection
    \titlespacing*{\section}{0pt}{10pt}{0pt}
    \titlespacing*{\subsection}{0pt}{8pt}{0pt}
    \titlespacing*{\subsubsection}{0pt}{6pt}{0pt}
    
    \setlength{\footskip}{0mm}      % fjerne vertikal spacing mellom tekst og footer
    
    \setlength{\parskip}{0pt}       % mellomrom mellom avsnitt
    \setlength{\abovedisplayskip}{.5\baselineskip}  % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \]
    \setlength{\belowdisplayskip}{.5\baselineskip}  % mellomrom mellom noe og bunnen av \[ \]
    \setlength{\abovedisplayshortskip}{0mm}         % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det over er kort
    \setlength{\belowdisplayshortskip}{0mm}         % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det under er kort (?)
    
    \begin{document}
    \section*{Et mer kompakt dokument}
    
    Standard \LaTeX\ 2$\varepsilon$ har en god del såkalt \emph{glue} som gjør at overskrifter, avsnitt, figurer, tabeller og formler presses og/eller strekkes litt av typesettingsmotoren. Grunnen til det er ofte for å fylle ut en side slik at bolken med tekst på siden får lik høyde fra side til side. Av og til tar denne strekkingen helt overhånd og man får for mye vertikal luft.
    
    En måte å bøte på dette på er å nullstille limet vha kommandoer som i preamble til dette dokumentet.
    \end{document}
    

Foredrag del 3.

Matematikk. Egnedefinerte kommandoer. Inkludering av andre filer. Inline-grafer.

  1. Link til dette punktet i videoen Matematikk (endelig). Som regel trenger man \usepackage{amsmath,amssymb}.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    Funksjonen $f(x)=x^2$ er fin. Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla.
    $$f(x)=x^2$$
    Bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla bla.
    \end{document}
    

    $ starter og stopper math mode. \[ og \], evt $$ starter og stopper displaymode. Vanlige symboler som kan skrives inn direkte: + - = < > / : ! ' | [ ] ( ) mens { og } må escapes med \

  2. Link til dette punktet i videoen Eksponenter og indekser.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    $g(x)=2^{4x}$ og $a_n = 2n$
    \end{document}
    
  3. Link til dette punktet i videoen Brøk. Parenteser i høye uttrykk.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[u(x)=\frac{2}{x}\]
    \[u(x)=(\frac{2}{x})\]
    \[u(x)=\left(\frac{2}{x}\right)\]
    \end{document}
    
  4. Link til dette punktet i videoen Røtter og n-te-røtter.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[v(x)=\sqrt{x}\]
    \[w(x)=\sqrt[3]{x}\]
    \end{document}
    
  5. Link til dette punktet i videoen Summer og integraler. Egendefinert kommando. Standard typografi for differensialoperatoren.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \newcommand{\dx}{\textrm{d}x}   % Definerer snarvei til dx
    \begin{document}
    \[\sum_{k=1}^{100} 1/x\]
    \[\int_0^4 2x dx\]
    \[\int_0^4 2x\textrm{d}x\]
    \[\int_0^4 2x\dx\]
    \[\int_0^4 2x\,\dx\]
    \end{document}
    
  6. Link til dette punktet i videoen ...
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \newcommand{\dx}{\textrm{d}x}   % Definerer snarvei til dx
    \begin{document}
    \[a_1,a_2,a_3,\ldots,a_n\]
    \[a_1+a_2+a_3+\cdots+a_n\]
    \end{document}
    
  7. Link til dette punktet i videoen Greske bokstaver
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \newcommand{\dx}{\textrm{d}x}   % Definerer snarvei til dx
    \begin{document}
    \[\Gamma\Delta\Theta\Lambda\Xi\Pi\alpha\beta\gamma\delta\epsilon\varepsilon\zeta\eta\theta\vartheta\iota\kappa\lambda\mu\nu\omega\psi\chi\varphi\phi\upsilon\tau\varsigma\sigma\varrho\rho\varpi\pi\xi\Omega\Psi\Phi\Upsilon\Sigma\]
    \end{document}
    
  8. Link til dette punktet i videoen Utforsk symbolene og funksjonene i WinEdt! View TeX GUI Symbols...
  9. Link til dette punktet i videoen Vanlig tekst inni et uttrykk. \in og \mathbb{}
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[f(t) = 4t^3\qquad der t\in\mathbb{R}\]
    \[f(t) = 4t^3\qquad\textrm{der}\ t\in\mathbb{R}\]
    \end{document}
    
  10. Link til dette punktet i videoen Parameter- og variabelnavn i matematiske uttrykk som har mer enn en bokstav.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[strekning = gjennomsnittsfart\cdot tid\]
    \[\mathit{strekning} = \mathit{gjennomsnittsfart}\cdot\mathit{tid}\]
    \end{document}
    
  11. Link til dette punktet i videoen Matriser. Standardisert e og i. Les mer om standardisering her.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
    \newcommand{\e}{\textrm{e}}     % Oppreist e ifølge anbefaling
    \newcommand{\im}{\textrm{i}}    % Oppreist i ifølge anbefaling
    \begin{document}
    \[A=\left[
        \begin{array}{ccc}
          3 & -2  & 0 \\
          6 &  5  & \im \\
          7 & \pi & \e \\
        \end{array}
      \right]
    \]
    \[|A|=\left|
        \begin{array}{ccc}
          3 & -2  & 0 \\
          6 &  5  & \im \\
          7 & \pi & \e \\
        \end{array}
      \right|
    \]
    \end{document}
    
  12. Link til dette punktet i videoen Vektorer. Egendefinert kommando med en parameter.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}         % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}              % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                  % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}             % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy}   % Støtte for mer matematikk
    \newcommand{\vi}{\vec{\imath}}        % Snarvei til i-vektor
    \newcommand{\vj}{\vec{\jmath}}        % Snarvei til j-vektor
    \newcommand{\vk}{\vec{k}}             % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\bi}{\boldsymbol{i}}      % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\bj}{\boldsymbol{j}}      % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\bk}{\boldsymbol{k}}      % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\vek}[1]{\boldsymbol{#1}} % Snarvei til vilkårlig vektor
    \begin{document}
    \[2\vec{i}+3\vec{j}-4\vec{k}\]
    \[2\vec{\imath}+3\vec{\jmath}-4\vec{k}\]
    \[2\vi+3\vj-4\vk\]
    \[2\bi+3\bj-4\bk\]
    \[2\vek{a}+3\vek{b}-4\vek{c}\]
    \end{document}
    
  13. Link til dette punktet i videoen Egendefinerte funksjoner.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}              % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}                   % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                       % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}                  % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
    \DeclareMathOperator{\cmp}{cmp}
    \DeclareMathOperator*{\bop}{bop}
    \begin{document}
    \[\cos(x)+\cos^2(y)\]
    \[\cmp(x)+\cmp^2(y)\]
    \[\bop_{k=2}(x)+\bop_{k=3}(y)\]
    \end{document}
    
  14. Link til dette punktet i videoen Delt forskrift.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}              % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}                   % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                       % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}                  % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[\cos^{-1}x=\left\{ \begin{array}{l}
                          v_0 + 2k\pi \\
                          2\pi-v_0 + 2k\pi
                         \end{array}\right. \quad k\in\mathbb{Z}
    \]
    \end{document}
    
  15. Link til dette punktet i videoen Overlinje, oversamleklamme.
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}              % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}                   % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                       % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}                  % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[\overline{a+b}\]
    
    \[a^\textrm{n}=\overbrace{a\cdot a\cdot a\cdots a}^{\textrm{n faktorer av $a$}}\]
    \end{document}
    
  16. Link til dette punktet i videoen Kombinasjoner
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}              % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}                   % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                       % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}                  % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \[\binom{n+1}{k} = \binom{n}{k} + \binom{n}{k-1}\]
    \end{document}
    
  17. Link til dette punktet i videoen Terninger
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}              % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}                   % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                       % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}                  % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
    \usepackage[pdftex]{graphicx}
    \usepackage{epsdice}
    \begin{document}
    \[p(\epsdice{3})=\frac16\]
    \[p(\epsdice{3},\epsdice{3},\epsdice{3})=\left(\frac16\right)^3\]
    \end{document}
    
  18. Link til dette punktet i videoen Alignment
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}              % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}                   % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                       % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}                  % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy,amsopn} % Støtte for mer matematikk
    \begin{document}
    \begin{align}
    f(x) &= 3x^2\\
    g(x) &= -4x^3
    \end{align}
    \begin{align*}
    2x_1-x_2 &= 8    &   4x_1-2x_2 &= 5\\
    x_1-4x_2 &= -7   &  -2x_1+3x_2 &= 1
    \end{align*}
    \end{document}
    
  19. Link til dette punktet i videoen Egendefinerte pakker. La vektorregning.sty inneholde
    \newcommand{\vi}{\vec{\imath}}        % Snarvei til i-vektor
    \newcommand{\vj}{\vec{\jmath}}        % Snarvei til j-vektor
    \newcommand{\vk}{\vec{k}}             % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\bi}{\boldsymbol{i}}      % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\bj}{\boldsymbol{j}}      % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\bk}{\boldsymbol{k}}      % Snarvei til k-vektor
    \newcommand{\vek}[1]{\boldsymbol{#1}} % Snarvei til vilkårlig vektor
    
    og plassér den i samme mappe som .tex-fila. Da skal dette funke:
    \documentclass[10pt,a4paper,twoside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}         % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}              % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}                  % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}             % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{amsmath,amssymb,amsbsy}   % Støtte for mer matematikk
    \usepackage{vektorregning}            % Inkludering av egendefinert pakke
    \begin{document}
    \[2\vec{i}+3\vec{j}-4\vec{k}\]
    \[2\vec{\imath}+3\vec{\jmath}-4\vec{k}\]
    \[2\vi+3\vj-4\vk\]
    \[2\bi+3\bj-4\bk\]
    \[2\vek{a}+3\vek{b}-4\vek{c}\]
    \end{document}
    
  20. Link til dette punktet i videoen Svein Olav Nyberg har laget en pakke med mange fine knep. Rune Kalleberg har modifisert den litt, og kan lastes ned her. Eksempel på bruk finner du her.
  21. Link til dette punktet i videoen Grafer kan fint lages med gratisprogrammet Geogebra. Der kan grafen eksporteres som pdf og inkluderes på samme måte som grafikk.
  22. Link til dette punktet i videoen Grafer med mfpic. Du må først kompilere med CTRL+P, deretter gå til commandline og kjøre mpost sinusfigur.mp, og så kompilere på nytt.
    \documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
    \usepackage[latin1]{inputenc}     % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
    \usepackage[T1]{fontenc}          % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
    \usepackage{lmodern}              % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
    \usepackage[norsk]{babel}         % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
    \usepackage{graphicx}             % Grafikkhåndtering
    \usepackage{floatflt}             % Lar tekst flyte rundt figurer i teksten
    \usepackage[metapost]{mfpic}      % Manuell (inline) opptegning av f.eks. grafer
    \begin{document}
    \begin{floatingfigure}{.35\textwidth}
    \opengraphsfile{sinusfigur}
    \setlength{\mfpicunit}{0.4cm}
    \begin{mfpic}{-5.2}{5.6}{-1.3}{1.7}
      \fillcolor[gray]{0.875}
      \gfill\rect{(-1.5708,-1),(1.5708,1)}
    
      \headshape{1}{2}{true}\axes
    
      \penwd{0.5pt}
    
      \dotted\function{-5.2,-4.7124,.01}{sin x}
      \dotted\function{4.7124,5.2,.01}{sin x}
    
      \function{-4.7124,-1.5708,.01}{sin x}
      \function{1.5708,4.7124,.01}{sin x}
      \penwd{1pt}
      \function{-1.5708,1.5708,.01}{sin x}
      \penwd{0.5pt}
      \drawcolor{black}\pointcolor{black}
    
      \point{(-1.5708,-1)}
      \point{(1.5708,1)}
    
      \tlabeljustify{cc}
      \tlabel(0,2.2){$\sin \theta$}
      \tlabel(6.0,0){$\theta$}
    
      \ymarks{-1,1}
      \xmarks{-4.7124,-3.1416,-1.5708,1.5708,3.1416,4.7124,}
    
      \tlpointsep{3pt}
      \axislabels y{{$\scriptstyle1$}1,{$\scriptstyle-1$}-1}
      \axislabels x{
      {$\scriptstyle-\frac{3\pi}{2}$}-4.7124,
      {$\scriptstyle-\pi$}-3.1416,
      {$\scriptstyle-\frac{\pi}{2}$}-1.5708,
      {$\scriptstyle\frac{\pi}{2}$}1.5708,
      {$\scriptstyle\pi$}3.1416,
      {$\scriptstyle\frac{3\pi}{2}$}4.7124}
    \end{mfpic}
    \closegraphsfile
    \caption{Sinusfunksjonen}
    \end{floatingfigure}
    \LaTeX\ baserer seg på at forfatteren av et dokument kun skal være forfatter av dokumentet og slippe å bry seg om utforming og hvordan ting ser ut; noe han normalt sett ikke er ekspert på uansett. Det forfatteren gjør er å dele opp dokumentet i logiske strukturer før han lar \LaTeX\ ta seg av selve oppsettet. \LaTeX\ ansees ofte som WYSIWYM (det du ser er det du mener) fremfor WYSIWYG (det du ser er det du får) editor. Dette fører til at det ofte anerkjennes som overlegent fremfor andre skriveprogrammer grunnet at endringer som påvirker hele dokumentet er meget enkle å gjennomføre. De trenger ofte bare en endring et sted i dokumentet, så er endringen gjennomført i hele dokumentet.
    
    For å skrive \LaTeX\ kan en benytte alt fra helt enkle tekstediteringsverktøyer som Notepad i Windows eller mer avanserte verktøy som emacs på Linux og andre Unix-liknende systemer. Det finnes også programmer som fungerer som normale skriveprogrammer men med \LaTeX\ som lagringsformat. Et eksempel på dette er LyX (TexShop, TeXworks, ...).
    \end{document}
    
  23. Link til dette punktet i videoen Sjekk også plotting med Gnuplot+TikZ her.
  24. Link til dette punktet i videoen Andre avanserte ting jeg anbefaler å lese om: \smash, \clap, \phantom

Sluttkommentarer


Appendix

Linker til ymse informasjon om LaTeX på nettet:

Installasjon av ordliste for stavekontroll i WinEdt 6:

Oppdatering 28-sep 2011 Det viser seg at ordlistene nb.dic og nn.dic som kan lastes ned her har store mangler, så det spørs om det er noen vits i å installere dem i det hele tatt. Hvis noen kan hjelpe meg med å skaffe store, gode ordlister for bokmål og nynorsk som har et lettvint format, så setter jeg stor pris på det! Evt om noen klarer å konvertere ispell- eller aspell-ordlistene slik at de får samme format som .dic-filene under.

Dette er utrolig tungvindt, men jeg har ikke funnet noen bedre måte å gjøre det på enn slik:
  1. Last ned ordliste for bokmål (nb.dic) og/eller nynorsk (nn.dic)
  2. Lag en ny mappe i Dict-mappa til WinEdt. Kall den nye mappa for Norsk. Vanlig sti til Dict-mappa i Windows 7 er C:\Program Files (x86)\WinEdt Team\WinEdt 6\Dict
  3. Kopier ordlista til Norsk-mappa
  4. I WinEdt, velg Options / Option Interface...
  5. Trykk på + ved siden av Dictionary Manager
  6. Velg Word Lists (Dictionaries)
  7. Scroll helt til bunnen av dokumentet som åpner seg (Dictionaries.ini) og plasser tekstmarkøren på den blanke linjen før [END].
    Da du valgte Options Interface, åpnet det seg til venstre. Verktøylinja på toppen av Options Interface tilpasser seg det du trykker på. Når Word Lists (Dictionaries) er valgt, og du står med markøren inni Dictionaries.ini så vil den tredje knappen på toppen av Options Interface bety Insert Dictionary.
  8. Trykk på Insert Dictionary for å sette inn følgende tekst i Dictionaries.ini:
    DICTIONARY="*"
      FILE="*"
      ENABLED=1
      MODE_FILTER=""
      LOAD_ON_START=1
      SAVE_ON_EXIT=1
      ADD_NEW_WORDS=0
      USE_FOR_COMPLETION=1
      ALLOW_COMPOUNDED_WORDS=1
    
  9. For bokmål, endre DICTIONARY="*" til DICTIONARY="Norsk (bokmål)", og FILE="*" endres til FILE="%B\Dict\Norsk\nb.dic". Motsvarende endringer gjelder for nynorsk.
  10. Lagre Dictionaries.ini
  11. I menyen til Option Interface, trykk på den første knappen (Load Current Script).
    Hvis du nå trykker på Directory Manager og så på den tredje knappen til Option Interface, så får du opp Dictionary Manager Dialog. Her skal den nye ordlista ha dukket opp nederst i lista. Det ligger mange ordlister der fra før, de fleste for engelsk. Om du kun vil ha dine egne ordlister aktive så må du skru av Enabled på de andre ordlistene. Ord som ikke finnes i aktive ordlister vil med aktiv stavekontroll bli røde med strek under i editoren. Stavekontrollen kan skrus av og på ved å trykke på Spell nederst i WinEdt på statuslinja.

Eksempel på bruk av GNUPlot:

\documentclass[10pt,a4paper,oneside]{article}
\usepackage[latin1]{inputenc}   % Støtte for direkte input av norske (og mange andre) tegn
\usepackage[T1]{fontenc}        % Bedre støtte for bl.a. orddeling av aksenter, copy-paste fra pdf, | og >
\usepackage{lmodern}            % Aktiverer fonten Latin Modern, som er en videreutviklet font bygget på Computer Modern
\usepackage[norsk]{babel}       % Gjør slik at orddeling (hyphenation) gjøres iht norsk, og slik at standardtekster som "Contents" blir oversatt til "Innhold"
\usepackage{amsmath,amssymb}    % Støtte for mer matematikk
\usepackage{tikz}

% Kompileres med pdflatex og parameteren --shell-escape

\begin{document}

\begin{tikzpicture}[domain=0:4]
    \draw[very thin,color=gray] (-0.1,-1.1) grid (3.9,3.9);
    \draw[->] (-0.2,0) -- (4.2,0) node[right] {$x$};
    \draw[->] (0,-1.2) -- (0,4.2) node[above] {$f(x)$};
    \draw[color=red] plot[id=x] function{x}
        node[right] {$f(x) =x$};
    \draw[color=blue] plot[id=sin] function{cos(x)}
        node[right] {$f(x) = \sin x$};
    \draw[color=orange] plot[id=exp] function{0.05*exp(x)}
        node[right] {$f(x) = \frac{1}{20} \mathrm -e^x$};
\end{tikzpicture}

\end{document}
Eksempelet er hentet fra http://www.texample.net/tikz/examples/tag/gnuplot/ (og modifisert litt).
Mer hjelp: http://tex.stackexchange.com/questions/45366/adding-gnuplot-capability-to-latex

Litt hjelp for å fjerne/kontrollere vertikal strekk:

\usepackage[compact]{titlesec}          % fjerne ekstra vertikal strekk omkring section, subsection, subsubsection
\titlespacing{\section}{0pt}{5pt}{-2pt}
\titlespacing{\subsection}{0pt}{*0}{*0}
\titlespacing{\subsubsection}{0pt}{*0}{*0}

\setlength{\footskip}{0mm}              % fjerne vertikal spacing mellom tekst og footer

\pagestyle{mystyle}
\setlength{\parindent}{0mm}                     % setter vanlig innrykk i starten av avsnitt
\setlength{\parskip}{.6\baselineskip}           % mellomrom mellom avsnitt
\setlength{\abovedisplayskip}{.5\baselineskip}  % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \]
\setlength{\belowdisplayskip}{.5\baselineskip}  % mellomrom mellom noe og bunnen av \[ \]
\setlength{\abovedisplayshortskip}{0mm}         % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det over er kort
\setlength{\belowdisplayshortskip}{0mm}         % mellomrom mellom noe og toppen av \[ \] der hvor siste linjen i det under er kort (?)